Hamsun, fra Dag Frølands minnebok.
Dag Frøland har satt dype spor i vårt kulturliv med sin humor og medmenneskelige varme.
Over 2000 tekster drysset han utover landet vårt frem til han døde for et par år siden.
Sangen jeg har stoppet ved ble laget som en kommentar til debatten som fulgte boken «Prosessen mot Hamsun», av Torkel Hansen. Og sangteksten er en vakker kjærlighetserklæring til den gamle forfatteren, med en dyptfølt bønn om at vi nå må kunne tilgi.
Boken, som kom 1979, skapte debatt dengangen, og utrolig nok, debatten rundt Hamsun har stadig blusset opp.
Sangen til Dag Frøland burde vært gjennomgangsmelodien i Hamsunåret (2009)! men nå får den stå som et minne fra Dag Frøland i en sak som vi ennå ikke er ferdige med:
Vi snakker så pent om å møte ABBs politiske massemord med kjærlighet og ikke hat. Hvordan kan man tro på det hvis man ikke engang kan tilgi en forfatter at han tenkte noen «feil» tanker?
Vår store, internasjonalt kjente forfatter ble på sine gamle dager av offentlig oppnevnte psykiatere erklært å ha varig svekkede sjelsevner. Så vi er kjent med politiske psykiartirapporter, og pinlig er det å høre på dem.
Lytt til Dag Frølands kloke og gode tekst:
3 kommentarer »
Legg igjen et svar til predikeren Avbryt svar
Nyeste kommentarer
-
Arkiv
- januar 2024 (1)
- april 2021 (1)
- juli 2019 (1)
- juni 2019 (3)
- januar 2019 (1)
- desember 2018 (2)
- mai 2018 (2)
- august 2017 (1)
- oktober 2016 (1)
- april 2016 (1)
- januar 2016 (1)
- desember 2015 (1)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS
per ardua ad astra 
hei, jeg har en mor som hører dårlig og ønsker teksten «til Knut Hamsun» av Dag Frøland i Brød og Sirkus..Håper noen kan hjelpe meg.
Jeg har forsøkt å lytte meg til teksten. Det er to ord jeg er usikker på, men skriver dem i parantes og håper noen kan opplyse oss videre om hva han synger der. Tegnsetting og verseinndeling er etter mitt hode, siden dette bare er lyttet fra sangen. Her vil jeg gjerne korrigeres. Hils din mor! Håper hun kan ha noe utbytte av det. Jeg satt Nørholm(en) slik, med klamme rundt en, fordi Frøland synger «Nørholmen» selv om Hamsun nettopp forandret dette navnet fra Nørholmen til Nørholm. Han trengte det vel slik for rytmens skyld.
Forord av Dag Frøland:
Det er delte meninger i Norge om så mange ting – særlig om forfattere og diktere kan man få inntrykk av av og til.
Selv hører jeg til den delen av nordmenn som har lyst til å si noen ord til Knut Hamsun:
(sang):
Kom i vår favn du gamle, vakre, grånende vidunderbarn!
Nå er du død, så nå kan vi tilgi.
Oldingen glemmer vi og se der danser løytnant Glahn,
hør som det synger fra Pan.
Ballsalen gynger,
se Nardas og Victorias gyldne hår
lyser av ungdom og dufter vår!
Sjøene lyser rundt skjærgårdsøene
og nazisten han er døende,
valsen går.
Lotusen blomstrer på gjengrodde stier
se som de blekner langs veien,
de små Marier.
Terbovens bunkers blir aske og se,
Markens grøde står gylden på ny.
Du som engang sang om morild i blodet,
løft nå ditt bitre og grånende hode!
Se en nasjon i bønn til Benoni.
Rosa på ball på ny.
For hva er Berlin med røk og ruin
mot vandrerens sordin?
Vi er den unge, presis som du sa,
for Goebbels og Quislinger vokser vi fra.
I dans, i dans for (olas muld?)
for nå er ringen sluttet!
Du har betalt din mult
så leve din ungdoms sult!
Ja kom i vår favn du gamle, vakre, grånende vidunderbarn,
ridder Nobel,
Langfeldt er domfelt!
Nørholm(en) lyser slik som før
og ditt visir er rent for rust
(ru?ikke) for det sa August.
Nei, finn din stokk!
Sett på din floss!
for nå danser Segelfoss!
Nå glemmer vi Allers og Tango for to
og hyller deg mester med blomster og blod,
som takk for Nagel og for Mack!
Det ville kor er temmet!
Det angres under høststjernen, gamle vidunderbarn!
Tusen takk, det var snilt gjort ,nå blir mor glad.