Vår moderne tid er født av revolusjonen
Man er så bekymret for Anders B. Breiviks samfunnskritikk at man sensurerer ham.
Det norske folk skal ikke få høre hans forklaring, for man er redd for at det han mener «smitter» over på dem.
Våre styresmakter betrakter hans tanker som en farlig sykdom. og oss, folket, som mulige, ja, potensielle offer for denne farlige epidemien.
Vi skulle vel være glade for å bli spart for ABBs sykdom, men, siden det er tanker dette dreier seg om, sensuren etterlater oss et spørsmål:
Har virkelig hans tanker og handlinger den effekt våre myndigheter frykter?
Mener de virkelig at han er en partisan? Er han en rebell som kan evne å tenne massene?
Ser de på ham slik han selv ønsker å fremstå?
Vil ikke nettopp de misfornøyde oppildnes ved sensuren?
Er ikke sensuren deres bekreftelse av hans tanker?
Hva er egentlig galt med å gjøre opprør? Hele vår moderne tid står jo i revolusjonens tegn!
Vi markerer sterkt den franske revolusjon som vår moderne tids begynnelse!
De blodige rebeller er våre idealer , vår tids stolthet og ære.
I skolens historiebøker er den franske revolusjonen blitt kjernepensum!
Den vektlegges, på bekostning av annet stoff, som vår moderne tids vugge.
Den historieforståelse som er malen for våre lærebøker i dag, har betegnelsen ”New history” og ” School Council History Project 13 – 16 ” oppsummeres i 5 punkter (sitat):
Hovedtesen kan sies slik:
Historie er en skapende fremadrettet prosess ; man studerer fortiden for å forstå nåtiden for å forme fremtiden,
For å igangsette denne skapende prosessen har man behov for å
1.forstå den verden eleven lever i
2. la eleven finne sin personlige identitet ved å utvide sin erfaring gjennom studiet av mennesker i en annen tid og på et annet sted.
3. gi eleven forståelse av endring og kontinuitet over tid.
4.la eleven utvikle egne interesser i fritiden.
5. la eleven utvikle evnen til å tenke kritisk og å vurdere.
Pensum velges blant noen få fortellinger fra historien som man anser som best egnet.
Gjennom disse utvalgte historiene skal man lære om årsak/virkning/endring tid/kontinuitet/tolkning og kilder.
Gjennom dette skal eleven kunne gjenkjenne seg selv, finne noe som betyr noe for seg, noe som får konsekvenser for elevens identitet og fremtid.
Både historiekunnskap, oversikt og sammenheng må underordnes hensynet til at eleven skal gjenkjenne seg selv.
Man mener altså at det ikke er så viktig om man finner sannheten i historien, fordi man inspirert av historien skaper sannheten selv i fremtidsrettet aktivitet.
Hvilken fremtid vi dermed skaper avhenger av hvilke historier vi benytter og hvordan vi tolker dem.
I lys av dette historiesynet er det interessant at man gir den franske revolusjon kjernetiden.
Jeg er enig i at det er en viktig hendelse, men jeg har et annet historiesyn.
Jeg vektlegger ikke den ønskede subjektive prosess, men jeg vektlegger maksimal kunnskap om hva som faktisk foregikk.
I min tanke er det svært god oppdragelse i å ikke selv være sentrum for læringsinnholdet.
Men vi lærer altså våre barn at vår moderne tid er i revolusjonen og opprørets tegn.
De får alle den enkle lærdommen at det er helt flott å kappe hodene av dem som har makten når det tjener en selv!
Det er et pussig verdensbilde man blir sittende med når man selv er sentrum for verdens begivenheter og historiekunnskapen er fragmentarisk og hensiktsmessig utvalgt.
Med dette idealet fra skolens side og med vår ære i det fortsatte opprør mot autoriteter og alt som kan hindre en fri selvvalgt livsstil…. hva er så det gale med ABB?
Rammer han feil autoritet?
Glemte man at man faktisk selv har makten nå?
Man er selv den som skal opponeres mot. Den autoritet man vil halshugge!
Har vi faktisk tenkt og gjort noe feil her, eller var det dette man ville skape?
Historien er vårt minne, vår kollektive hukommelse!
Generasjonene med revolusjon og opprør som hovedbudskap har rebellenes drivkrefter, de elsker voldsspillene og har sin moralske forankring i hensynet til seg selv.
Ja, kanskje det er dem som kan «smittes» av å høre Breivik?
4 kommentarer »
Legg igjen et svar til hverdagshelter Avbryt svar
-
Arkiv
- januar 2024 (1)
- april 2021 (1)
- juli 2019 (1)
- juni 2019 (3)
- januar 2019 (1)
- desember 2018 (2)
- mai 2018 (2)
- august 2017 (1)
- oktober 2016 (1)
- april 2016 (1)
- januar 2016 (1)
- desember 2015 (1)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS
Urovekkende tanker som kastes fram her og jeg håper du tar feil…., at flertallet nå og i de kommende generasjonene bevist velger sosialdemokratiet og velferdsstaten. Men skal folket bevist velge, må ikke historien, andre politiske tanker og ideer sensureres. Det blir feil og er ikke i demokratiets ånd. Lenge leve demokratiet, åpenheten og debattene.
Hei, Hverdagshelter!
Jeg er så kjempeenig, men noe bekymret!
Dersom vi lager et samfunn hvor mange faller utenfor og misnøyen øker og den ikke taes på alvor av samfunnet, så har vi en reell fare for at opprøret blir lett å ty til, som noe som kjennes riktig.
Opprør i form av demostrasjoner, paroler, slagord.. er lov i et demokrati og dekkes av media slik at de som vil si noe får komme fram med ytringene. Målet for demokratiet er et samfunn som hele tiden forbedrer seg og som har som mål å favne alle borgere i alle samfunnslag på en god måte. Ekstreme fasistiske og rasistiske personer som ønsker å avskaffe demokratriet og skaffe makt til seg og sine meningfeller med våpen er samfunnsfiender som må bekjempes. De må vinne flertall for sin politikk med demokratiske midler. Når de har fått flertall for sin politikk og er blitt folkevalgte, så skal jeg tro på dem. Har ingen tro på et mindretall som tyr til våpen… at de skulle kunne klare å lage et godt samfunn.
Heldigvis tror jeg de fleste tenker slik fremdeles!
Jeg håper samfunnet fortsatt velger å ta vare på disse verdiene!