per ardua ad astra

Pang eller lys ?

Stjerneforsker Knut Jørgen Røed Ødegård beskriver begynnelsen slik :

«Det sa PANG!»

Det er en norsk vitenskapsmanns beskrivelse av «The big bang».

Altså en vitenskaplig  hypotese om hvordan «altet» materialiserte litt av seg.

Jeg merker meg at denne vitenskaplige  hypotesen har visse grunnleggende likhetstrekk  med våre rådende religioner.

Lyden.

I hinduismen synger gudene frem materien. Sangen…lyden er et grunntrekk.

I jødedom og kristendom heter det : Gud sa: Bli lys…

Gud sa….  å si noe er lyd….

Tolkien, som har studert gamle myter og språk, lar lyden være det materiefrembringende element i sine fantasi fremstillinger.

I alle forestillingene er materialiseringen: Noe blir synlig for oss!

» Det sa PANG» og «Gud sa lys» er svært like setninger, både i form og innhold.

Det , er et upersonlig pronomen, likevel forestiller man seg at: det sa….

Gud er like ukjent som det, men muligens mer personlig så det er lettere å forestille seg at: Gud sa….

PANG, angir at den materialiserende lyden var kraftfull idet den frembrakte noe synlig.

«Bli lys» er et «dabar» som språklig forklares ved at det er et kraftfullt skaperord. Det skaper det det sier.

Jeg fryder meg over dette.

Det har ikke så mye å si om man anvender vitenskap, religion eller filosofi .. for de møtes idet sann søken møtes!

januar 13, 2009 - Lagt til av predikeren | Bøker, Blogroll, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, Visjon og viten