En arduaskikkelse. Ulvinnen.
Jeg drømte.
Verdenskartet lå utbrettet som gulvet i tilværelsen. Over hele kartet gikk et nettverk av rør. Rørene gikk inn i hvert hus og hvert rom i huset. Rørene gikk til hvert menneske i huset og var koplet til deres øyne, ører og munn. Koplingene så ut som små dyrespener.
Hele nettverket av rør utover verdenskartet, samlet seg og ble tykkere og færre, inntil det bare var ett tykt rør.
Det tykke røret endte i en forgrening til spenene på en gigantisk ulvinne som ruvet på høydene over Roma.
Jeg våknet med ordene:»Den romerske ulvinne dier sine barn.»
Drømmen var et bilde som ga min bekymring uttrykk . Bekymringen hadde jeg før drømmen.
Bekymrede halvtenkte tanker om det moderne kommunikasjons/ informasjons og underholdningssamfunnet og hva det gjør med oss.
1 kommentar »
Legg igjen et svar til Ida Sofie Avbryt svar
Nyeste kommentarer
-
Arkiv
- januar 2024 (1)
- april 2021 (1)
- juli 2019 (1)
- juni 2019 (3)
- januar 2019 (1)
- desember 2018 (2)
- mai 2018 (2)
- august 2017 (1)
- oktober 2016 (1)
- april 2016 (1)
- januar 2016 (1)
- desember 2015 (1)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS
per ardua ad astra 
Jeg heier på informasjonssamfunnet, jeg!
Jeg vil ikke hundre år tilbake, da bare eliten hadde tilgang på utdannelse og kultur var noe dyrt man kjøpte.
Nå kan til og med lille mams lage egen blogg og si hva hun vil som egen redaktør. Hurra for det!