Klimaendringer og Munchmuseet
Vi leser og snakker om de store klimaendringene som verden står overfor.
Vi godtar personlige byrder i form av avgifter, og personlige forsakelser i forhold til energibruk, for å delta i den store felles satsingen for å redde verden fra de store utslagene av miljøkatastrofene som profeteres.
Vitenskaplig og politisk satses det svært offensivt for å få oss alle til å forstå alvoret.
Jeg undrer meg derfor over at man i disse tider konsentrerer byggevirksomheten i havkanten.
Våre politikere satser gigantiske fellesskapsmidler for å oppbevare umistelige nasjonalskatter i vannkanten.
Det virker så rart.
Er det ikke så farlig likevel?
Kanskje havnivået ved Oslo bare stiger 60 cm dette 100 året? At det er andre steder det blir ille, ikke her.
Hvor sikkert er dette ? Hva er gambling og hva er fakta og hvor lenge er det fakta?
Er man naiv når man tror på vitenskapens rapporter? Det vil si, ville handle i tråd med rapportene.
Eller er regjeringens byggeplaner et uttrykk for at de velger å se bort fra de vitenskaplige rapportene, altså
planlegge som om man ikke tror på dem, eller ser noen risiko knyttet opp til dette?
Er det riktig å planlegge slik med våre fellesverdier?
Det kan man lure på mens man sykler til jobben.
Potetgiften solanin.
Desverre er Norsk matvarehandel helt uten potetkompetanse. De legger poteten udekket i åpne lyse disker. Dette gjør de sikkert i den hensikt å friste forbrukeren til å kjøpe den.
Men forbrukeren har gått i norsk skole og er potetkyndig. Han/hun vet at en potet skal oppbevares mørkt. Ved det minste lys utvikler poteten solanin, et stoff som er giftig for oss. Særlig skadelig for små barn, men i store konsentrasjoner kan det også bli dødelig for voksne. Den vanligste oppskriften på hvordan du lager dette giftstoffet er å legge en potet slik at den får lys på seg.
Har poteten ligget så lenge i lys at den har utviklet litt grønnfarge, kan du være helt sikker på at giftstoffet er i poteten.
Matvarekjedene er på denne måten potetvandaler.
De får et parti sunne, gode poteter, og for å friste kunder belyser de dem ekstra fint, for så å kunne tilby kunden sine spesiallagede solaninpoteter, garantert grønne og passe giftige for hele familien.
Alle utdannede mennesker snur ryggen til den mishandlede poteten og kjøper noe annet.
Jeg tror desverre at denne potetvandalismen ikke dreier seg om uvitenhet, men om en nøye planlagt strategi for å oppnå et ønsket/ villet resultat.
Butikkfolk har alltid hatet sine kunder og ser her en rafinert hevnmulighet ved å selge vakre snikforgiftede produkter til den dumme «Ola Potit».
I tillegg hater de poteter og bruker denne «selg forgiftet mat og se hvor lenge produktet er på markedet» aksjonen som en ren utryddelsesstrategi.
Det er litt av samme strategien de har overfor ferskvaredisken og frysedisken, (men det får bli et annet innlegg en annen gang)
Min selvlagde skolereform.
Enhetsskole eller eliteskole? Ja takk, begge deler!
Vi har hatt mange reformer i skolen, men de har vært «små». Vi har bare «lappet» litt på en «gammel slitt bukse».
Ordene, som har ledsaget reformene, har vært mange og flotte, men innholdet og midlene har stått mer i stil med «den gamle buksa», og ikke rukket lenger enn til «en liten lapp i et stort hull».
Jeg går inn for å skaffe «en ny bukse». Det vil si, gjøre noe med selve skolestrukturen.
Tilpasset undervisning er lovfestet. Jeg mener det er på tide at vi også får en tilpasset skolstruktur.
En struktur som tar hensyn til både den som ønsker enhetsskole, og den som ønsker eliteskole.
En struktur hvor barna kan få heldagsskole om det er ønsket, og hvor den skoletrette lettere kan finne løsninger for seg.
Dette er ikke tenkt som en pedagogisk utfordring som skal løses av hver enkelt lærer i hvert enkelt klasserom;
nei, det er en strukturell utfordring som må planlegges og tilrettelegges for på politisk nivå..
Det er sikkert mange løsninger på dette. Her kommer i kortform min visjon:
Ikke tenk barnehage og skole, tenk helhetlig tilbud fra barnet er født til det fyller 18 år.
Fritidsaktiviteter, helsetilbud og undervisning må sees som en felles pakke som gjelder for barnet fra det er født til det er 18 år. Disse tilbudene må utvikles til et helhetlig oppveksttilbud.
Ved fødselen får barnet en veileder innen systemet som hjelper med å skreddersy et tilbud som passer barnets familie, og ettersom barnet vokser, også passer barnet.
Barnet kan benytte tilbudene fra første leveår, eller når det passer barnet/familien best, senest ved fylte seks år..
Helse, skole og fritid skal gi et samlet tilbud i områdene:
helse/behandling, bevegelse/lek/sport, sosial kompetanse, ernæring, friluftsliv,naturfag, historie, musikk, forming, religion, kunst og kultur. Tilbudet skal romme en kjerne av obligatoriske fag, norsk,matematikk, engelsk og IT.
Disse tilbudene skal være tilrettelagt i små kurs som kan fylle,utfylle og tilpasse funksjonene til barnehagen og heldagsskolen og helt ut videregående.
Alle tilbudene, untatt de fire obligatoriske, skal være valgfrie kurs hvor helse, andre skolefag og fritidssysler kan velges etter lyst og behov frem til barnet er 12 år. Disse valgene skal gjennomføres sammen med personlig rådgiver og familien, det innebærer at man kan velge å bare benytte de obligatoriske kursene. Etter fylte 12 år må flere fag velges, kombinasjonen av fag tilpasser den enkelte sammen med sin rådgiver.
Barnet kan starte hvor tidlig det vil i de obligatoriske fagene, det må starte ved fylte 6 år, det kan selv bestemme hvor raskt det vil gå frem i de ulike fagene og det skal ha rett til å benytte tilbudet frem til fylte 18 år.
Poenget er å øke fleksibiliteten i strukturen.
Skole , barnehage, helse og fritidsaktiviteter må arbeide i fellesskap under en felles administrasjon som er ansvarlig for det totale tilbudet.
Fjern navnet skole. Tenk helhetlig oppveksttilbud med tilpasset skolestruktur.
Med denne korte skissen vil jeg vise at det er mulig å forene de fleste ønsker man måtte ha for barnas utviklingsmuligheter. Man må bare ta utfordringen med å «sy ny bukse».
Rettssikkerhet – systemet korrumperer!
Leste Tore Sandbergs bok, «Overgrepet».
Det er forferdelig å se hvordan dårlige systemer i maktens hender blir livsfarlige for folk. Sandberg avdekker en ukultur i politiet som har lang tradisjon:
«Mennesker som er litt anderledes enn oss vanlige folk, er mistenkelige. Fordi vi er profesjonelle, er våre vurderinger riktige, det betyr ikke noe at virkeligheten ikke stemmer med våre vurderinger, den bare forandrer vi slik at vi får rett.»
Det er grunn til å tro at denne ukulturen er vanlig utbredt og godt innarbeidet.
Her er det mange forhold som MÅ endres! Jeg nevner noen av de sakene Tore Sandberg setter opp som viktige:
– Ingen forhør uten advokat –
-Ingen forhør uten lydopptak/video-
-påtalemakten skal ikke skrive «det eneste referatet» fra forhøret-
– de regler som allerede gjelder for politiets opptreden, redelighet og håndtering av dokumenter og gjenstander, må kvalitetssikres og skjerpes med straff for brudd på disse-
– Det må bli klare begrensninger for bruk av varetekt-
Jeg er svært glad for at Odelstingets granskningskomite felte en utvetydig knusende dom over politiarbeidet i «Friz Moen saken». Henry John Mæland, utvalgets leder, ble spurt om vi kan risikere flere justismord. Til dette svarte han et klokkeklart JA.
Dette må da få politiske følger!!!
Selv sier Tore Sandberg:
Kan Justisministeren, Stortinget og VI leve med et system der ingen har ressurser til å kontrollere om politiet har gjort den jobben lovverket pålegger dem?
Kapitalistens trosbekjennelse.
Jeg tror på økt forbruk
høyere avkastning
og en evig stigende børs.
Jeg tror på
den vellykkedes rett
kapitalens makt
og «frihandelens» styrke.
Jeg tror at
anbud, prognoser, budskjetter,
banker, renter, avgifter,
lover
og avtaler
er kapitalens tjenere
og at
oppkjøp av media
bestikkelser og politisk styring
vil sikre økonomisk globalisering
slik at
den evig ubrytelige kundekrets vil sikre meg eierskapet i
den evig stigende fortjeneste.
Prest eller homofil?
Er presten prest? Eller er han homofil?
Denne debatten virker fremmed og svært pinlig for oss vanlige mennesker.
Når vi går i kirken, vil vi vite minst mulig om presten og hans privatliv.
Kirken inviterer oss til et møte med Gud, ikke til et møte med presten.
Dette er kirkens styrke.
Kirken har kanhende prester som ikke er prester.
En prest er viet til tjeneste for Gud.
Dersom han tjener seg selv, eller sine særinteresser, er han ikke prest.
En omdiskutert prest får kanskje nysgjerrige tilskuere. Folk kommer for å se ham!
Er han aktiv politiker? Medlem av Senterpartiet? Innvandrer? Ugift, annengangsgift, homofil, snill, flink, slem?
Mediene kan nok ha interesse av å underholde oss med prestenes vandel. De kan skape kjendisprester.
Men en mektig åndsmakt, som Statskirken er, må kunne gi oss et annet bilde av kirken og presten!
Intet ønske om «syndfrie» prester
Vi har ingen ønsker om «syndfrie» prester.Heller ikke venter eller krever vi noen slike.
Kirkens fellesskap består i erkjennelsen av at vi alle er like i Kristus.
Vi kan ikke akseptere en debatt om «jøde eller greker, mann eller kvinne, trell eller fri».
Det vi venter oss er en prest.
Min barndoms prest
Min barndoms prest manglet hals, han hadde derfor store problemer med kraven. Det er alt jeg vet om ham.
Kanskje han hadde kjempet de halsløses rett til å bli prest? Retten til å være prest uten krave?
Kanskje han også var homofil? Burde vi undersøkt det? Kanskje hadde han en «synd» som var på moten den gangen?
Jeg tror nok vi kunne funnet noe dersom vi hadde lett etter det.
«Pass godt på hodene»
Aftenposten, lørdag 24 mars 2007, side 4.
Asbjørn Aarnes, professor emeritus, Universitetet i Oslo, har en svært lesverdig kronikk. Den åpner med Zygmunt Bauman og Alexis de Tocqeville og omhandler «globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser».
Her benevner han globaliseringen som «den ekspansjon av kapital som i samtiden krysser alle grenser og bryter ned all motstand på sin ferd».
Han sier bl.a at den teknologiske opphevelsen av avstander i tid og rom har en tendens til å polarisere menneskenes levekår. Den frigjør enkelte mennesker fra terretoriale begrensninger, mens den ribber det territoriet hvor andre er innestengt…
Det sosiologen Bauman har å stille opp mot «den nye verdensuorden» er ord……. gjerningsord…….. og Aarnes ber hver enkelt:
«pass godt på hodene».
Han siterer fra Rolf Jacobsens dikt,»Briefing»,:
Vi må
bli sterkere på jorden støere
på bena ellers tar de oss
og putter oss i sekken
alle sammen – efter tur
hver silkesokk hver skygge lys og luft
alt som gjør jorden grønn og himlen blå
små hus små land små brev
og små bokstaver bier
og maur og metemark
blås ikke bort men bli
hvor dere står.
Kjære Asbjørn Aarnes, si mer! Vi trenger en sterk, ubrytelig kjede av «hviskere», så de kan være en motvekt og en protest til det du kaller «en uslitelig kjede av kjøpere…….
Nyeste kommentarer
-
Arkiv
- januar 2024 (1)
- april 2021 (1)
- juli 2019 (1)
- juni 2019 (3)
- januar 2019 (1)
- desember 2018 (2)
- mai 2018 (2)
- august 2017 (1)
- oktober 2016 (1)
- april 2016 (1)
- januar 2016 (1)
- desember 2015 (1)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS
per ardua ad astra 