Drømmelegen og vitenskapelige tryllekunster
Jeg vil gå til legen min og si:
«Du som råder over det beste og siste i vitenskapens behandlingstilbud, hør hva jeg trenger hjelp til:
Logg deg inn på sentralnervesystemet mitt og lokaliserer de områdene som har nedslitte filer,
og gå særlig nøye inn på de områdene som er sårbare for nikotingiften.
Mens du er innlogget vil jeg be om at du sjekker og reprogrammerer alle overstyrende funksjoner knyttet til nyrene,
særlig blodets evne til å oppta oksygen.
Sjekk nivåene og refil i gangliene med transmittersubstansene, særlig forekomsten av acetylkolin.
Gi lungene økt oksygenopptak, og sett nyere programvare inn for å styrke alveolenes kapasitet.
Skaff også ny programvare for all bevegelse, all glatt muskelatur,
særlig hjertets muskelstyrke,
og alle safters og hormoners ballanse.»
«Ja», svarer legen. «Et øyeblikk»
Så tar legen kvantespranget.
Samlende allverdens vitenskapelige databaser i sitt helbredende sprang,
ut i elementærpartiklenes lykkelige allmektighet
svinger han sin vitenskapelige tryllestav
i mitt sentralnervesystem.
«Du har startet omprogrameringen», smiler legen, «og vi fortsetter med behandlingen om en uke. Jeg har notert dine kvanteverdier og gitt deg beskjed om hva du ønsker.»
Drømmelege?
Nei, siste nytt i kvanteteknikk ( litt usikker på terminologien her), og det gjør ikke vondt!
Det har økt min evne til å kommunisere med mine celler.
Så vil det vise seg om jeg overskrider nåværende statestikk og prognoser for mitt tilfelle.
Nikotin og acetylkolin. Den kloke jungeltromme.
Da jeg sluttet å røyke (fordi jeg måtte), fikk jeg jungeltrommenes råd:
Tygg rå kål.
Hver gang du får abstinenser: Tygg rå kål, sakte, grundig , til hver trevl er oppløst.
Vel, jeg fulgte rådet. Det var enkelt, ikke dyrt, ikke fetende.
Jeg tygget og tygget.
Smaken av rå kål er enorm! Den vokser med tyggingen og fyller hele hodet, og distraherer virkelig røykeabstinensen. Jeg tenker nå i ettertid at livet ble så mye enklere med kål. Ja, det hendte jeg våknet om morgenen og tenkte: Nå må jeg ha litt kål.
Behøver jeg fortelle at min nærmeste familie fant det sært… men de ville heller ha en lykkelig kåltygger enn en frustrert røykeabstinensfurie i nærheten. Så for all del.. ingen diskuterte den virkeligheten jeg opplevde.
Jeg prøvde samtidig å lese litt om nikotinets virkninger. Det var vanskelige å finne. Fortsatt er jeg svært interessert i materiale om dette. Men i min søken kom jeg over noe:
I «utvalgte tema frå «Naturfag med miljølære» for førskulelærarlinja (utvida utgave)
av Ingvar Leiv Leknes, fra kap 19, fant jeg en kortfattet innføring i sentralnervesystemet, som da er stedet hvorfra nikotinen utøver sine giftvirkninger.
Der stod det en liten ,illustrert setning, (ill. var tegningen av acetylkolinet):
Figur 232. Acetylkolin er eit transmittarstoff i det somatiske og det parasympatiske nervesystemet. Stoffet bind seg til spesielle mottakarstrukturar (reseptorar) i den postsynaptiske membranen. Den funksjonelle gruppa har positiv lading. Nikotin har liknande funksjonell gruppe som acetylkolin, og fester seg derfor på acetylkolinreseptorane og påverkar såleis cellene. Nikotin opptek såleis acetylkolinstoffet sin plass og er ei nervegift. Giftstoffet muscarin i rød flugesopp (Amantia muscaria) har liknande funksjonell gruppe som nikotin og bind seg derfor også til acetylkolinreseptorar. Stoffet er ei farleg nervegift.
Da jeg leste dette for mannen min, fikk han et merkelig «aha» uttrykk i ansiktet.
«Vet du,» sa han, » da jeg leste tysk litteratur om produksjon av sauerkraut (tysk surkål), diskuterte de kålens store forekomst av acetylkolin, men at det ikke var mulig å bevare dette når man tilberedte kålen.
Det er flyktig og utnyttes bare i rå, ubehandlet tilstand.»
«Betyr dette,» sa jeg, «at når jeg tygger rå kål, da får jeg i meg dette acetylkolinet?»
Ja, så var det en kjerne av «jungel»erfaring i dette rådet som jeg hadde vært så heldig å få.
Jeg,og mange før meg, hadde en erfaring av at å tygge rå kål ga god effekt mot nikotinabstinens.
Dette dreier seg om røykesug og dertil hørende humør, bare så det er klart.
Jeg mangler kunnskaper om acetylkolinets mange egenskaper, kanskje flere andre gode egenskaper er enda viktigere, men jeg kan bare si noe om min erfaring.
Det er så enormt mye kunnskap rundt omkring, problemet er bare at det er «rundt omkring», og ofte vanskelig tilgjengelig…. og noe «glemmes» i gamle, tyske industriskuffer, fordi ingen spør etter det…
Kanskje er det viten nok i dette til å ta patenter , lage medisiner, eller det er kanskje allerede vurdert.
Patent på rå kål får man neppe, men inntil noen klarer å lage dette som medisin… prøv selv. Det er billig og helt uten bivirkninger.
Sender herved jungeltrommen videre med (håper jeg) enda større tyngde.
LYKKE TIL med røykestopp!
Røkestopp.Abstinenser?
«Hva må jeg regne med av fysiske abstinensreaksjoner når jeg slutter med røkingen?» spurte jeg legen.
«Nei, det blir ingen fysiske abstinenser,»sa hun» det blir mer psykiske reaksjoner som irritasjon, depresjon, sinne og denslags.»
Vel, så sluttet jeg.
Nå er det over to mnd siden jeg sluttet å røke, og jeg har ikke hatt noen av de psykiske abstinensene.
Man sier psykisk, og skal vel da late som om dette dreier seg om reaksjoner som hører til den ikke stofflige åndeverden??
Jeg er nok ikke et åndsvesen siden disse reaksjonene har uteblitt!
Derimot fikk jeg trøbbel med tannsykdom, tannverk og visdomstannsmerter..
Høyst fysiske plager altså, og noe min lege derfor øyeblikkelig sa at hadde ikke noe med røkestoppen min å gjøre. Det var rene tilfeldigheter at det kom 14 dager etter min lykkelige, vellykkede røkestopp.
Vel, jeg gjorde mine besøk hos tannlegen grundig, og er igang med et delvis trygdebetalt dyprensprogram, et hjemmebasert skylle/pirke/børste terapiprogram og venter på time hos kjevespesialist. Det er så langt jeg har rukket til nå med tannhelsen.
Så fikk jeg et akutt, rasende anfall av kaffedrikketrang. Det bekymret forsåvidt ikke ,annet enn ved måten det i avsindig raseri meldte sitt behov på. Svært fremmed følelse for en tilvanlig rolig type som meg. Jeg hev innpå «som rasende», store mengder kaffe.. og kjenner fremdeles den fremmede agresjonspregede trangen til kaffe, og mye å drikke, i spytt og blod. Siden jeg ikke er åndsmenneske nok til å få psykiske abstinenser, streifet denne tanken meg at kanskje dette var en slik åndsdemonabstinens!!
Jeg fikk ikke spurt legen min om dette, for det ble liksom uaktuelt og borte for meg da jeg begynte å ese.
Jeg hevet, som en brøddeig. Alt ble større: pannen, puppene, halsen, nakken.. også videre nedover, helt ut i tærne. Det var svært ubehagelig, og siden det ikke var resultat av mye og god mat, men tydelig noe feil i væskesystemet mitt, gikk jeg til legen.
«Hør, dette er mistenkelig, eller skremmende. Her rakner jeg plutselig som en gammel strømpe! Det ville faktisk berolige meg om dette var fysiske røkestoppabstinenser, og at det var forventet, og at «alt er under kontroll» på en måte,»sa jeg. «Jeg vil helst ikke tenke at jeg nå blir syk… uten å vite grunnen… eller hva det er.»
» Dette er ikke mye hevelse,» sa legen i et halvt trøstende, halvt bebreidende tonefall, mens hun tittet raskt på anklene mine. «Du skal få resept på vanndrivende. Mange kvinner må ta det av og til. Det er helt vanlig. Det har ikke noe med røkestoppen å gjøre. »
«Men jeg vil vite hva årsaken er, jeg vil bli frisk! Dette er smertefullt. Jeg blir verre utover dagen og vagger som en gås før lunch! Det gjør vondt i ryggen og magen! Som om jeg deles/ryker på midten. Det sprenger i alt vevet. Jeg vil ikke ha dette! Rumpa mi dunker borti bildøra og treffer siden på bilsetet før den får satt seg ned i bilsetet . Jeg vet ikke lenger hvor jeg har den, den er bare vond og ivegen!. Mannen min kommer også til å klage om jeg ikke finner ut av dette. Jeg vil ikke leve klosterliv bare fordi jeg har sluttet å røke! Jeg ble ikke deprimert av å slutte med røken, men dette kommer jeg til å bli skrekkelig deprimert av!»
Jeg fikk resept på vanndrivende og henvisning til indremedisiner. Mer klarte jeg ikke å få ut av det.
Indremedisineren skulle ringe/skrive til meg om når jeg kunne få time.
Ja, det tar nok sin tid .
Mens jeg venter går jeg til kvakksalvedamen, leter etter fysiske abstinenser ved røkestopp på nettet, og får også der bekreftet at røkeabstinens hører åndsmenneskene til.
Det var forresten en side hos helsedepartementet som ga meg grunn til ettertanke. Der sto det at man gikk inn for at man kun skulle vektlegge de psykiske abstinensene ved behandling av røkestopppasienter, og ikke de fysiske abstinensene.
Det beroliget meg at det virkelig finnes fysiske abstinenser. Men det sto ikke noe om hva det kunne være.
Det slo meg at min lege kun fulgte oppfordringen fra helsedirektoratet, at hun ,kanskje,(om informasjonen fra departementethadde vært anderledes) ville sagt noe annet om mine plager enn det hun altså nå sier. Og at hun faktisk er flink, når hun altså isåfall ikke informerer meg.
Kanskje de fysiske plagene er store, alvorlige og mange? Rett og slett så ille at storrøkere ikke ville tatt sjansen på å slutte å røke om de visste om det. Ja, at faktisk statens antirøkekampanje ville fått trøbbel med helsegevinstbegrunnelsen!!
Og at det ville bli for kostbart for alle offentlige røkeavvenningskurs om alvorlige fysiske plager skulle kunne relateres til deres sekteriske virksomheter.
Desuten er vel strengt tatt ikke «psykiske abstinenser» et begrep med vitenskaplig hold.
Psyke har i alle år latt seg påvirke av kjemiske stoffer, fysiske stoffer: Nikotin er fysisk. Du kan ta på det, måle, veie og røke det…. og da gir ikke dette fysiske stoffet psykiske psykdommer.
Vi blir bedt om å slutte fordi røking gir farlige fysiske sykdommer, som kreft, hjerteinfarkt osv. Og det er ikke en psykisk kreft. Det er en fysisk dødelig sykdom.
Jeg føler, rent psykisk, at jeg er alene med mine fysiske plager.
skyllemiddel
«Nå skriver jeg opp navnet på det skyllemiddelet du må bruke,» sa tannlegen.
«Det er det beste skyllemiddelet og det gir ikke brune tenner, som de andre skyllemidlene gir.
Husk å skylle to ganger daglig, minst et halvt minutt gurgling etter grundig bruk av tannpirkeren, den i plast som jeg viste deg.
Versågod, her er lappen og husk å skylle munnen godt etterpå , så unngår du sopp bak i munnhulen.»
Jeg kjøpte middelet og startet behandlingen. Jeg var nøye, for tennene mine hadde en tannsykdom som bare kunne holdes i sjakk av dyprens av spesialist og dyktigheten i min oppfølging av pirking og skylling.
Men tennene ble brunere…
Dyprensspesialisten sa:»Nå skriver jeg opp navnet på skyllevannet du skal bruke, både når du bruker denne lille børsten her og når du skyller munnen godt etterpå.
Det er viktig at du bruker dette skyllemidlet og det er det eneste skyllemiddelet som ikke gir brune tenner.
Dette middelet gir ikke sopp i munnhulen, men husk å skylle munnen godt etterpå, uansett.»
Jeg innrømmer at jeg gikk og kjøpte dette middelet også.
Jeg startet samvittighetsfullt opp med dette nye midlet, med et håp om å redusere mørkningen av tennene.
Før neste tannlegebesøk sier jeg til min mann at jeg vil be om hjelpetiltak mot brune tenner. Jeg innså, desverre, at begge skyllemidlene mørknet tennene mine betraktelig. Det kjennes ekstra lumpent mot en nyfødt «ikkerøker» som gleder seg til hvitere tenner som en hyggelig bivirkning av røkestoppen.
«Vil du spørre tannlegen om noe for meg?»spurte min mann. «Spør: Hva har man av innvendinger mot munnskyllevannet Hydrogenperoksid?»
Jeg noterte spørsmålet og stilte det til tannlegen under papirarbeidet ved konsultasjonens slutt.
Tannlegen så ikke opp fra papirene, men etter en taus 15sek. med dyp nyve i pannen sa han:
«Det er ingen innvendinger mot munnskyllevannet hydrogenperoksid. Tvert imot er det de selger på apoteket velegnet. Det har også en blekende effekt på tennene.»
Jeg trodde nesten ikke jeg hørte riktig.
Jeg kjøpte dette munnskyllevannet og til min glede så bleker det tennene litt for hver gang, noe som motiverer veldig til flittig behandling! Det smaker ikke noe, bare vann, så det er behagelig på den måten også.
Røkeslutt!
Jeg startet røkingen da jeg var 12 år. Jeg ble avhengi med en gang.
Siden har jeg røkt. Kost meg , nytt stimulien, selskapet, trøsten, gleden og roen i røken.
Jeg slutte? Aldri!!
Noe så trivelig slutter man da ikke med!!!
Nå, 46 år etter røkestart, fikk jeg beskjed: Du har fått kols.
Jeg sørget, betvilte diagnosen, ba om skikkelig utredning
og satte meg inn i tilbudene til oss ulykkelige som «må» slutte……………..
(MÅ?? Det er et filosofisk, eksistensielt spørsmål hvorvidt man må…)
forsøkte nicorette inhalator, nikotintyggis, snus og «røkestopp»… fysjom!!!!
Tvangstrøye og umyndiggjøring sto som beste/eneste alternativ.
Jeg var på veg nedover. Lungekapasiteten var halvert.
Det var da jeg tilfeldigvis fikk snakke litt med alveolene mine. De var svært medtatt, men fremdeles i live,
hardt nedkjørt, men fremdeles uten varige endringer og skader.
Dette møtet var avgjørende!
Jeg gikk sporenstreks til hypnotisør, fikk lagt inn «jeg vil ikke røke» i min sjels underliggende lag,
med denne sterke oppbakking og en hard beslutning om å ikke plage mitt legeme med nikotin
la jeg røken vekk.
Jeg fortalte mine alveoler at de var årsaken til min beslutning
og de svarte meg med en frydefull bølge av glede.
Nå fryder jeg meg nok til å tåle røkesug, slemme abstinenser, savnet av kosevanene i alle livets små gjøremål
og
nå øver jeg meg på å tenke:»jeg røker ikke!»
PS
Nysgjerrig på alveolene?
Det er de mange, pene, små, rosa blærene i lungene, det er dem som blir ødelagt, harde, forstenet og døde ved langtfremskreden kols….
Joda, man kan få kontakt med dem!
Vitenskapens veier er mange og livet er uransakelig…
Kvantemedisin, frekvensbehandling , sjelens rop og indre øre…….
Kan sikkert forklare det som skjedde ,bedre . Nøyere.. om man ønsker det…
-
Arkiv
- januar 2024 (1)
- april 2021 (1)
- juli 2019 (1)
- juni 2019 (3)
- januar 2019 (1)
- desember 2018 (2)
- mai 2018 (2)
- august 2017 (1)
- oktober 2016 (1)
- april 2016 (1)
- januar 2016 (1)
- desember 2015 (1)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS