per ardua ad astra

En kurv påskeegg : 8. » Død er døden»

» Ingen har større kjerlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner… »  sa Jesus.

*****

Rett før han døde sa han: » Det er fullbragt.»

Josef av Arimatea og Nikodemus tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd.

På det sted hvor Jesus ble korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri noen var blitt lagt i;  der la de Jesus.

Så veltet de en stor sten foran åpningen til graven og Pilatus sørget for soldatvakt ved graven, så ingen skulle stjele ham og si at han var oppstanden.

Men han sto opp fra de døde og etterlot en tom grav.

****

Nå vandrer vi i tro.

Platon skriver i en samtale mellom Sokrates og Kratylos at soma (et greske ord for kropp) => sema (et greske ord for grav) => sema (et gresk ord for symbol og tegn) ja, at navnet for tingen uttrykte sannheten om tingen, at navnet er en  allegori for tingen.

Jeg tenker litt på det mens jeg går ute i natten.

Himmelens mørke blåfjell hvelver seg over meg og jeg vet jeg er bergtatt.  Jeg er fange her i «Berget det Blå»  helt til dagen bryter frem.

Platon forklarte virkeligheten med en hulelignelse.

Hulen er  mørk, men fordi det er et bål der ser vi skygger av vår virkelighet rundt på huleveggene.

Den som da ser dagslyset utenfor hulen kan ikke forklare det for dem som sitter i mørket og ser skyggene.

Det er en fin liknelse.

I årtusner har mennesker anstrengt seg for å tolke bildene i tilværelsens store hulevegg,  zoodiakens mange bilder og religionenes store myter  som gir oss brokker av  underlige drømmebilder.

Men når solen stiger opp vil alle se  hvordan alt virkelig er. Da er ikke tolkninger nødvendig, for nattens drømmebilder er forsvunnet.

Nå er vi i natten.

Og i natten søker vi dagens lys i de mange lysvitner på hvelvingen.

 

Jesus sa til Peter: Dit jeg går kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg siden.

Paulus sa til Romerne: Vi ble begravet med ham ved dåpen til døden.

Og :  Er vi død med Kristus så tror vi at vi også skal leve med ham.

Og : Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst tilskue idet han viste seg som seierherre over dem på korset.

Kirken sier i sin trosbekjennelse at Jesus i sin død for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, for opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Johannes på Patmos så en som liknet en menneskesønn, en som kommer med skyene, han som er Alfa og Omega, som var og er og som skal komme igjen.

Han sa til Johannes :…..» jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og  dødsriket.»

 

Nå vandrer vi i tro.

Som Abram tror vi på Guds løfter.

Troen regnes også oss til  rettferdighet; en rettferdighet i nådens og kjærlighetens tegn.

Loven gir også rettferdighet: Gjør loven og du skal leve! Rettferdigheten er fortjent!

Det var de to veiene til samvær med Gud.

Den nye pakt oppfylte loven. Den ble ikke opphevet, men oppfylt.

Kjærligheten  er den nye pakt, er lovens oppfyllelse.

Kjærligheten er summen av loven.

Er vi fri fra loven? Ja, fra den loven som krever, dømmer og dreper er vi frie, men Jesus sa :

Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre.

Kjærligheten søker ikke sitt eget, men den annens beste.

Kjærligheten håper alt, tror alt, tåler alt.

Kjærligheten jager frykten ut. Frykten hersket ved døden.

Kjærligheten er sterkere enn døden.

På dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.

Kjærligheten er lyset og livet.

Oppstandelsen er den nye dag som kommer. Da ser vi alt! unntatt nattelysene.

april 7, 2012 Lagt til av predikeren | Bøker, Blogroll, Dikt, Drøm/stemning, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, politikk | 5 kommentarer