per ardua ad astra

Er historien «himmelstyrt»?

På Verdidebatt har det vært mange innspill og kommentarer knyttet opp til antisemitisme.

Når Norge kalles en versting blant antisemitistene i verden, rykker Jonas Gar Støre ut og rydder opp i begrepsbruken. Vi har antisemitisme, desverre, men vi er ikke verst.

Nå var Støre opptatt av å dempe dette bilde av oss som verstinger, og det var sikkert i beste mening, men jeg ønsker å stoppe noe lenger ved dette.

I et tidligere innlegg, Jøder og rasisme,  har jeg trukket fram at våre moderne forskere faktisk er opptatt av å plassere skyld og  å finne  verstinger.

I innlegget har jeg har en  gjennomgang   av jødeforfølgelsen i Europa de siste 2000 årene.

De fleste av oss normalt skolerte,  kjenner dårlig denne delen av vår historie.  Vi er vant til å høre om verstingen, Hitler, og tror kanskje at antisemitismen startet med ham.

I denne forbindelsen fikk jeg spørsmål om historien er «himmelstyrt».

Jeg ble glad for spørsmålet, for det illustrerer godt en fortiet side av de tankene som  tempererer debatten om dagens Israel og antisemitismen.

Historie, ordet er gresk og betyr vev. Så  historiens tekster blir et vevet tekstil.

I historiens store veggteppe er alle vevet inn og bidrar til det store felles bilde av vår tid.

Vi ser at i selve ordet ligger erkjennelsen av at det er en som  «vever».

Så lenge historieskriveren elsker fakta og saklighet , så lenge vil vi ha den tilnærmet beste fremstillingen. Men det er ikke selvsagt , desverre! Han kan fort la særinteresser eller politiske hensyn overskygge det ideelle, han kan forholde seg mer eller mindre ydmyk til de begrensninger det er på vår tillgang til alt som er å vite og han kan unnlate å begrunne sitt utvalg av informasjon.

På 1700 tallet, i kjølvannet av opplysningstidens idealer, bestemte forskermiljøet i Norden seg for å legge et lokk på all gammel kunnskap. Nå skulle enhver informasjon først godkjennes av den moderne vitenskap, før den ble videreførbar kunnskap.

Dette høres fint ut, og på mange måter var dette utmerket, men man mistet dermed det de gamle kunne, og deres måte å tenke på ble uforståelig.

Når vi snakker om Bibelens profetier, beveger vi oss ut av moderne vitenskaplig historieforståelse og tilbake til en kultur som nå er blitt uforståelig.

Den gangen var det vanlig blant folkene å tenke at verdens historie var himmelstyrt:

Astrologien var læren om at de tolv hus i Zoodiaken og solens og planetenes gang gjennom disse, påvirket alt levende på jorden.

De gamle magerne som var spesialister på dette, tydet himmelens tale for ethvert sted til enhver tid. De » så»  f.eks. stjernen over Betlehem, og kom for å tilbe den store kongen som nå var født.

Jødene skilte seg allerede da ut fra folkene omkring. Efter deres lov skulle de ikke spørre stjernetyderne om hva som skulle skje, men de skulle spørre Herren, Israels Gud, om fremtiden.

Israel hadde egne seere og profeter(pro=før, fekit= si) som skulle  si hva som skulle skje før det skjedde.

Det var ikke lett å profetere ord fra Herren, Israels Gud.

Herrens profetord var oftest forskjellige fra magernes og stjernetydernes profetord, og de var ofte vonde domsord som jødene helst ikke ville høre. Ja, de stenet sine profeter og ville heller ha gode nyheter fra yrkesprofetene rundt omkring.

Vi kjenner altså til at :

*Våre vitenskapsmenn har tatt styringen med hva vi skal få vite av historien, og tolkningen av den.

*Astrologien  lar himmellegemenes bevegelser i Zoodiaken sette rammene for de historiske hendelser, og dette kunne  magerne  regne ut og utlegge.

* Herren, Israels Gud formidlet profetene sin verdensplan, og jødenes sjebne.

Vi kjenner til dette, men kjenner det vel egentlig svært dårlig,   ihvertfall  for dårlig til å kunne føre noe sannhetsbevis for noen.

Men vi  ser staten Israel idag med våre hjerter, og uroes av disse spørsmål dypt i sinnet:

Var det Herren, himmelen og jordens skaper, som valgte deg, Israel, ut fra folkene dengang?

Er det Herrens utvalgte vi har trakkasert og forfulgt opp gjennom historien?

Sier vi nå, som de sa dengang :  «Se der er arvingen, la oss slå ham ihjel!»

juni 19, 2011 Lagt til av predikeren | Blogroll, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, Visjon og viten | 13 kommentarer