per ardua ad astra

Myten og drømmen.

Myten er vår kulturs formidling av usigbare  kunnskaper.

Det greske ordet myte betyr å formidle hemmeligheter , hviske og mumle.  Det tilsvarende ordet i vårt språk er «run» , i ordet runer.

Når vi lytter til myten,  lytter vi til våre urgamle aners tale.  Myten har den gjenfortalte og  gjennom tidene fortettede, poetiske  form.

Vi lytter  til vår kulturs måte å bevare hemmeligheter på.

Det er som når vi drømmer,  og vårt sinn bearbeider en sak vi ikke tåler å møte  i sin nakne sannhet, men vårt sovende sinn skaper den beskyttelse vi trenger for å bearbeide saken. Vi lager våre private bilder for det vi behandler, bilder som er riktige for saken, men som skåner vårt sinn.

Slik er myten folkets religiøse «drømmebilder».

Folkenes myter er like sier man, de har lånt av hverandre.  Eller man sier at folkenes myter er forskjellige, og at derfor har man ingen felles sannhet, bare egne selvskapte bilder. Begge deler viser at myten er tull og folkediktning.

Jeg tenker at begge parter har rett, og feil samtidig.

I folkenes urhistorie har det vært helt reelle hendelser som de har bearbeidet,  hver på sitt vis. De har også hatt sine «drømmetydere» og «magere» som har forstått og ført videre i myter og runer og hellige skrifter de hellige beretninger.

Myten er som en del av vårt språk, og finner derfor gjennklang i vår sjel.

Den gir vårt intellekt en inspirasjon, en ide, en søkende nysgjerrighet, en glede.  Og selvom intellektet, kanskje for raskt, legger myten vekk som primitiv, naiv og meningsløs, så ligger nå den «tøvete» historien der i bevisthetsdypet, som en uforståelig  drøm, og skaper, som et mantra, visse bevegelser i sinnet. For myten er ikke bare min, den er hele vår ætts drømmebilde. Når den lagres i min hjernes mange skjulte lag, har den koplinger i mitt språk som blir aktivert og jeg blir en del av min ætt.

Myten er bildet.

Bildet er troslærens form. Det er slik man sier det usigelige.

Bildene settes sammen og danner allegorier og lignelser, fasttømrede fortellinger, som et større mer sammensatt bilde, men fremdeles ett bilde. En helhet.

Myten er helheten.

Myten er et transendent, helhetsformidlende bilde.

Filosofien er analyse, den oppdelende, splittende , intellektuelle virksomhet, som vurderer alle delene, som plukker myten fra hverandre i sin evige nidkjære jagt på sannheten. Myten er filosofiens endemål.

Hvorfor gjemmes  sannheten i  bilder?

Mytens mål er å finne Gud, og å bli funnet av ham.

Gud er i sin usynlige utilnærmelighet,  fryktelig for den menneskelige tanke. Ingen kan se Gud og bli i live.

Myten gir oss kulturens nøkler inn til hvordan dette møtet finner sted.

Myten er primitiv.

Den er ikke en ide man diskuterer, ikke en tanke man imøtegår, ikke et filosofisk konsept, den rangerer ikke ånden over materien, men den er det lille frøet, spiren som vokser sin egen iboende vekst og fullmodnes i folkets historiske handlinger.

Myten formidler oss himmelens tale.

Den gjenskaper himmelens bevegelser i zoodiaken for enhver tid, på ethvert sted.

Slik skaper den enheten: «som i himmelen, så og på  jorden».  En bønn Jesus lærte sine tolv disipler.

Denne himmelens tale er vårt liv.

De gamle  brukte kart, almanakk, runestav og stjernekalender for å tolke den himmelske tale, og de hadde en egen visdomstradisjon med et utbredt samarbeid med andre visdomssentre, men vår tid lytter ikke etter den slags gammel overtro.  Vi avviser bestemt at noen planeters bevegelser i zoodiaken kan virke inn på folkenes utvikling av psyke og karaktertrekk.

Men vi leser gjerne de greske myter.

Vi frydes over de vakre fortellingene, og gremmes over at gudene er så uberegnelige og ufullkomne.

I » Nordisk mytologi»  av N.M.Petersen  henviser han i innledningen til sin bok,  til Hauch(Die Nordische Mythenlehre), Grundtvig(Myth 1808), Wagner(Ideen zu einer allgemeinen Mythologie  1808) og  Hammerich for å bekrefte sin oppfatning av spesielle trekk ved den germanske gudeverden sammenlignet med den greske:

Den greske mytologien er ikke en samlet gruppe myter, men mange små enkeltgrupper som er svært løst forbundet.  Den norrøne mytologi har en sterk krets, en tydelig gruppe.

Denne forskjellen, sier de, speiler at den greske staten har mange små samfunn som har en svært svak samlingstanke. Det greske samfunn svekkes og ødelegges ved å samles.

Den norrøne kulturen er ett folk. Det germanske. Dette folk har alltid vendt tilbake til enhetstanken. De svekkes  og går under ved å oppsplittes i små enheter.

Den greske myteverden er uten begynnelse og endetid. Den er tidløs og har mange enkeltstående episoder.

Den norrøne myteverden har en begynnelse, og rommer allerede i sin begynnelse forvarselet om endetiden. Den er ett sammenhengende episk drama.

De greske myter er vakre, svært estetisk utmalende, med tragiske emner.

De norrøne er mer tilknappet, strengere i formen med en noe barsk humor.

Folkenes kulturelle særtrekk skaper deres myter, eller omvendt,  mytene skaper folkets spesielle særtrekk.  De speiler hverandre, samvirker, forsterker hverandre.

Hvert folk, hver kultur har vevet sin mytologi inn i språk og liv og utfører sin himmelske bestemmelse, mer eller mindre medviten, som i en drøm.

Den grensesprengende myten, det lille sennepsfrøet (gr. sinapi) som Jesus setter i lignelsen, er «drømmemyten» for fiskenes tid. Den myten er verdensomspennende. Den har koblinger til alle språk og alle myter i seg, og dette såkornet skulle disiplene spre til alle folkeslag.

Nå er fiskenes tid over , sennepstreet er ferdigvokset og  det fikk en unaturlig stor vekst!  Sennepsplanten  er en liten  vekst  når det vokser normalt, men den vokste slett ikke normalt, den fikk en vekst som et kjempestort tre, hvor himmelens fugler kunne bygge sine reder. Den 2000 årige drømmen er ferdig.

Vi gjør oss klare til  å våkne.

Vi venter at drømmemesteren skal komme og  tyde drømmen vår.

Mannen som heller vann fra sin krukke skal vekke oss og gi oss flere drømmebilder.

desember 18, 2010 Lagt til av predikeren | Blogroll, Drøm/stemning, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, natur og dyreliv, Visjon og viten | 19 kommentarer