per ardua ad astra

Jern. En Bokbloggturne.

Jeg er først ut i denne bokbloggrunden. Etter meg, den 23.03,  er det :

http://biblblogg.blogspot.com/

Boken «Jern»  fikk  Rudyard Kiplings dikt  «Cold Iron»  frem i tankene mine. Derfor vil jeg ramme inn denne  «bokbloggen»  med  det, og la diktet gi det jeg tenker:

Cold Iron

«Gold is for the mistress-  silver for the maid-   Copper for the craftsman cunning at his trade.»

«Good!» said the Baron, sitting in his hall, «But Iron –  cold Iron-  is the master of them all»

So he made rebellion  ‘gainst the King his liege, Camped before his citadel and summoned it to siege.

«Nay!» said the cannoneer on the castle wall, «But Iron-  cold Iron-  shall be master of you all!»

Woe for the Baron and his knights so strong, When the cruel cannon-balls laid ’em all along;

He was taken prisoner, he was cast in thrall, And Iron-  cold Iron-  was master of it all!

Yet his King spake kindly (ah, how kind a Lord!) «What if I release thee now and give thee back thy sword?»

«Nay!» said the Baron, «mock not at my fall, For Iron –  cold Iron-  is master of men all.»

«Tears are for the craven, prayers are for the clown-  Halters for the silly neck that cannot keep a crown.»

«As my loss is grievous, so my hope is small, For Iron-  cold Iron- must be master of men all!»

(Diktet fortsetter etter innlegget.)

Jeg leste boken med glede.

På engasjert  og frodig vis tar forfatteren oss med på et lite «overlevelsessenter» i Østfold.  Her møter vi Biv Boeser, lederen for fellesskapet, og hans tanker om tiden vi lever i. Han evner å bruke både religionene og vitenskapen slik at «sannheten» om vår tid fremkommer som en syntese av det hele.

Enten man er muslim, kristen, jøde eller moderne vitenskapsmann favnes man av Boeser-hypotesen. Han holder et oppgjør med oss alle fordi vi er av samme rot. Vi er alle bærere av de samme urerfaringer og har hver vår måte å gjengi historien på, som øyenvitner både har likheter og forskjeller i sine vitneprov. Disse kulturenes vitneprov, de hellige skriftene,  er på hvert sitt vis «avlagt  under ed». Slik sett er vi hverandres sidestykker  og motstykker med felles  årsaker. Derfor er det lett å delta på Folkvangseminarene, man gjenkjenner noe og lærer noe nytt på en usentimental og åpen måte.

I de 4 første kapitlene i boken presenteres  vi for de tre hovedpersonene. Vi lærer å kjenne Gro gjennom hennes blogg, Ina gjennom hennes Epost til Richard og Ove gjennom manuset «Kali Yuga». Og  vi får vite bakgrunnen for at de dro til Folkvang. Og slik oppsummerer Ina de første inntrykkene av «sekten»  i en Epost til Richard:

«Dette er en religiøs/politisk survivalist-bevegelse. …..  Vi har ikke gode tider foran oss. Budskapet er tydelig: Enden er nær, Obahma er Antikrist, vi styrer mot globalt verdensdiktatur, en solnedgang for menneskeheten under jernhælen, og vi her på Folkvang er nødt til å isolere oss, bli selvforsynte, trekke opp stigen etter oss.» (så langt Ina)

Via den vitenskaplige hypotesen «Big Bang»  og den eldgamle legenden «De Gamle»,  får vi bakgrunnslegender for bl.a. troen på evig liv , reinkarnasjon, synd , straff og det å trygle om nåde og barmhjertighet.

Det «onde» man fryktet fra gammel tid av var en planet som kom med ild, flom eller andre katastrofer, Marduk ble den kalt. Den har en eksentrisk bane , er den 9. planeten  i solsystemet,  og den kommer hvert 3600 år.  Man husket den for de store ødeleggelsene den voldte, og man «spådde»  at den ville komme igjen og igjen.

Det er denne planetens gjenkomst som er sentral i Folkvangs endetidstro. Alt annet er brukt som egnet stoff til denne sannhetens bekreftelse.

Jeg vil ikke si mer om handlingen enn at den tilfredsstiller forventningene. Og at Boeser etterhvert  konfronteres med sitt motstykke i personen Søderberg. Dette møtet aktualiserer bakgrunnen for de sterke kreftene som preger vår nære fortid, 2.verdenskrig, og den konflikt som ingen til idag, har  klart å løse i Midtøsten.

Man behøver ikke være «enig» hverken med Boeser eller Søderberg for å fryde seg gjennom de mest alvorlige temaene i vår kultur. Torgrim Eggen konkluderer ikke, han lar begge stå for sitt. Og om noen ville gå inn i de mange og vanskelige temaene Eggen berører i boken «Jern», vil de sikkert bli full av teologiske, vitenskaplige og politiske tanker hvor de vil kunne argumentere både for og imot de mange vinklingene han har gjort i boken sin.  Og man vil nok oppdage at avstanden mellom Galileis og Aristoteles tilhengere er like dagsaktuell, og at våre universiteter er drivhus for skolastikere som skaper hver sine hypoteser, så man i fred og ro kan ha sitt lille Folkvangkontor og argumentere for sin selvvalgte «sannhet». Som Hernes så treffende skrev det i morgenbladet (12-18mars):» Min hypotese er…»

Jeg har stor sans for Eggens frodige utfoldelse av både «begynnelse og ende» , jeg savnet bare pleiadesirkelen i hans fremstilling av det sykliske, og Daniels bilde av de fire klassiske tidene.  Men blås i det, så har jeg bare gleden av å legge det til selv.

Den vonde smaken som likevel blir sittende i en , og som er den kanonkula, eller planeten som feier en av banen, det er at dette er en syntese av vår kultur, hvor Eggen viser oss et dommedagsgrep på vår samtid.  Måtte den «Jern-Eggen» være «jern fra Calvary».

For slik  fortsetter Kipling:

Yet his King made answer (few such Kings there be!) «Here is Bread and here is Wine – sit and sup with me.

Eat and drink in Mary’s Name, the whiles I do recall How Iron-  cold Iron –  can be master of men all!»

He took the wine and blessed it. He blessed and brake the bread, With His own Hands He served Them,

and presently He said:» See! These Hands they pierced with nails, outside My city Wall,

Show Iron-  cold Iron-  to be master of men all.

Wounds are for the desperate, blows are for the strong. Balm and oil for weary hearts all cut and bruised with wrong.

I forgive thy treason-   I redeem thy fall-  For Iron-  cold Iron –  must be master of men all!»

«Crowns are for the valiant-  sceptres for the bold! Thrones and powers for mighty men who dare to take and hold!»

«Nay!» said the Baron, kneeling in his hall, But Iron-  cold Iron- is master of men all!

Iron out of Calvary is master of men all!»

mars 20, 2010 Lagt til av predikeren | Bøker, Blogroll, Dikt, Etikk, tro og tanke, Min kamp, Synsing | 7 kommentarer