per ardua ad astra

Journalisten. Et flokkdyr?

Bloggen  «ukorrigerte meninger» hadde et innlegg om journalistene og hva de egentlig mener med det de skriver .

Jeg følger opp refleksjonene derfra med et eget innlegg her hos meg.

Det er mange som reagerer på manipulerende journalistikk, og særlig tydelig kommer dette frem i håndteringen av f. eks. Siv Jensen.

Man undres over hvor fakta «idealet» har blitt av, og man undres på  hvem som setter journalistenes agenda:

Journalistenes «ulykke» ligger i EUs bestemmelser om at avisene skulle være “uavhengie” og ikke representere et politisk parti.

Altså:  Siden EUs regler for aviser begynte å gjelde, har journalistoppgavene vært «uklare».

Før var vår avissituasjon grei:
Politiske partier eide hver sin avis, og alle partiene belyste virkeligheten i sin avis ut fra partiets syn på saken.
For leseren var verden oversiktelig:
Man leste høyres avis og visste da hva høyre mente om en aktuell situasjon, så leste man om samme sak i Vårt Land og fikk vite hva kristelig folkeparti mente ..osv…
Slik fikk vi mange ulike innfallsvinkler til samme sak, en debatt utfra ulike tolkninger og forståelsesformer med klare “adresser”til landets ulike maktutøvere. Dette gav en god oversikt over mulige meninger om en sak.
Nå vet man ikke hvem som snakker, eller hvorfor de snakker, eller hvem som “ber dem” mene det ene eller det andre. Ingen nyhetsformidler har “noen over seg”, og da kommer usikkerheten både hos leseren/lytteren/seeren og journalisten: «Hvem» pålegger journalisten å fremme «hva» i sitt arbeid?!

Journalistene tyr da til “flokken” av frykt for å stå “alene”.

De har ingen» politisk» redaktør som tar styringen og viser “ansikt”, desto viktigere blir det for dem  å “tute med de ulver som er ute”.
Arne Strand blir en slik “lederulv” som “tuter” først, og så “tuter flokkene med”lederul  over hele landet.
Og vi,  leserne, » tuter med de ulver som er ute»,  enten «»blogger vi med, eller vi får «blogg-gardistene»  etter oss.

Det er synserne som rår.

Det er blitt komplisert å få et helhetsbilde av “hva som skjer”, og å forsøke å lage et helhetsbilde av “virkeligheten”.

Som journalist skulle trendsetteren, Arne Strand,  etter EUs forskrift,  redegjøre for de ulike syn. Han skulle ikke bruke sin uklare maktposisjon til å “spille på lag” med noen. Bruke informasjonen manipulerende, for å «umerkelig»  støtte arbeiderbevegelsen.
Her er det mye “grums” som journalistene selv burde rydde opp i og informere om.

Hvilke regler gjelder for dem, nå, etter EUs regler?  Hvem har ansvar for at disse reglene overholdes?

Grumset er nettopp at journalisten i sitt arbeid vektlegger saker og velger bort saker og informasjon , nødvendigvis, men han velger det etter eget hode, eller etter lederulvens mektige røst. Og her er det grumset viser seg:

Aviseieren kan ikke pålegge ham å vinkle informasjonen etter sine interesser, redaktøren er ansvarlig for avisen, men ønsker  salgbare debatter.

Nøytral informasjonsformidling er et foreldet ideal. Det er ikke så mye utdannelse vi trenger for å se at dette med nøytral informasjonsformidling er en «umulighet» ,  og at de beste forsøk på dette  står som lysende eksempler fra fortiden.

Saklighet , en dyd man tilstreber fordi man elsker å finne alle sider ved fakta, er det desverre få som kan rose seg av å etterstrebe.

Og da blir neste spørsmål, hva er den redaksjonelle linje?   Hvilke verdier og idealer  har redaksjonen?

Har den ingen, så er journalisten overlatt til egne meninger.

Han må følge de udefinerte meninger som «ligger i luften», eller risikere å trå i utakt med kollegene.
Dagens “flokkmentalitet” og uredelighet fått fritt spillerom.

Saken er ikke: “Hva er saken”, men :

Hvem tuter først, mest salgsfremmende, mest trendsettende og mest manipulerende?

Spør journalisthøyskolen?

Hvordan har de håndtert dette?

Spør redaktørforeningen! Kanskje de vil si noe om deres behandling av dette!?

Nei, beklager du får ikke lese møtereferatene i redaktørforeningen!

De har referatforbud!

august 16, 2009 Lagt til av predikeren | Blogroll, Kommunikasjon, Synsing, Visjon og viten | Legg igjen en kommentar