per ardua ad astra

Sponmøbler

Synsing har et fint innlegg om vår bruk- og kastkultur.

Da jeg leste det, kom jeg til å tenke  på min erfaring med sponmøbler fra Jysk , Skeidar og Ikea.

Jeg skulle kjøpe et skrivebord og kjørte rett til Jysk som har så mange «billige» møbler. Der fant jeg et flott skrivebord til ca tusenlappen!  Spon,  men det så likevel ut til å være mye fin møbeldesign for pengene, og det ville passe supert i hjørnet der jeg ville ha det.

Mens jeg skrudde møbelet sammen, og innvolverte flere i familien til å tolke tegninger og å skru rett skrue på rett sted, gikk min mann og snuste.  Han sa ikke noe, men det var tydelig at han luktet nøye på nyervervelsen.

Etter noen dager spurte han:» Kjenner du lukten av møbelet du kjøpte?»

«Ikke annet enn sponlukten,» sa jeg.

«Har den ikke minket litt, den sponlukten?» spurte han.

«Nei, igrunnen ikke,» sa jeg, «men spon er jo ganske god lukt, da!»

Etter enda noen dager sa han: «Nå har jeg luftet mye og daglig i det rommet der skrivebordet står, kjenner du lukten fortsatt?»

Jeg syntes han maste fælt med denne lukten : «Jada! Jeg sniffer nytt skrivebord! Jeg digger at det lukter nytt! Det må det gjerne gjøre lenge!»

«Ja,» sa han,» det kan være at dette skrivebordet vil lukte nytt i 20 år fremover!»

«Hæ? Vet du hva! Er det noe galt her så syng ut! Jeg blir nervøs av «snusingen» din! Som om det er noe galt at et nytt sponmøbel lukter spon.»

«Se på sponet der det er åpen spon, på undersiden. Se hvor grovt sponet er,»  sa han tålmodig.

«Ja, ser det. Også?»

«Det eneste limstoffet jeg vet om som kan lime så grov spon, inneholder  formaldehyd, og det er forbudt i Europa», sa han, » Det er forbudt fordi det avgir svært giftige gasser.»

«Kanskje det er kommet nye limstoffer på markedet?» sa jeg håpefult, «og nå skjønner jeg hvorfor du har luftet så mye, i tilfelle det har giftig avgassing, men snusingen da?  Lukter du denne formaldehyden?»

» Den lukter bare spon! Den kan ikke avsløres på lukten de første dagene, fordi den bare lukter spon. Men selve sponlukten skulle avta raskt! Når sponlukten ikke avtar,  er det en sterk indikasjon på at det er brukt formaldehyd i produksjonen av disse sponplatene.»

«Hvor lenge må vi holde på med å lufte ut denne limgassen ?» spurte jeg.

«Det tar over 20 år for formaldehyd å gasse fra seg,» sa han.

Jeg lette på produktet på nettet, men fant ingen oplysninger om selve sponplatene.  Deretter dro jeg  til Jysk  og ba om produktinformasjon.

«Alt vi har ligger åpent på nettet», sa de.

«Men jeg vil vite hva slags limstoff som er brukt i sponplatene som dette skrivebordet er laget av», sa jeg, «og det finner jeg ikke selv. Kan dere hjelpe meg? Jeg vil ha et datablad med produktinformasjon.»

Nei, det kunne ikke Jysk. De ville heller ikke ta møbelet tilbake , eller gi pengene tilbake.

Jeg kastet skrivebordet og dro til Skeidar. Der snakket jeg med en selger om spon og limstoffer og han garanterte at de bare hadde lovlige varer. Jeg fikk med et OK skrivebord derfra, og hadde hele monteringsprosedyren alene denne gangen. Men min mann snuste  og luktet på platene igjen.

«Det er vel ikke galt nå også?» Jeg begynte å bli ilter.

«Vet ikke», sa han, «det vil vise seg.»

Men selgeren sa at de bare solgte lovlige varer», knurret jeg mellom sammenbitte tenner, «er jeg så idiotisk at jeg kommer hit med enda et formaldehyd monster? Er jeg så lettlurt, så inni hampen håpløst dust?»

«Vet ikke», sa han, «det vil vise seg.»

Jeg lette på nettet på dette produktet også, men fant ikke noe om sponets beskaffenhet. Bare at det var det samme danske firmaet som forsynte både Jysk og Skeidar med møbler. Det ga meg ikke helt gode følelser, så jeg dro til Skeidar og ba dem hente  skrivebordet. Jeg sa at selgeren hadde gitt feil opplysninger til meg om produktet.

«Han sa at det ikke var formaldehyd i disse sponplatene»,sa jeg. » Nå vil jeg ha et datablad for sponkvaliteten, slik at det fremkommer hva slags lim som er benyttet!»

«Vi sender ut en mann», sa de, «så kan han vurdere det.»

«Vurdere? Hva skal han vurdere?» spurte jeg.

«Om det er noe i vegen med skrivebordet», sa skeidarselgeren.

«Han trenger ikke komme til meg for å vurdere det», sa jeg, «det står jo et der»: Jeg pekte på det samme bordet som jeg hadde kjøpt.

«Ja, men det skrivebordet vi har her er i orden», sa de, «det er jo ditt han skal se på.»

«Er det jeg kjøpte produsert på annen måte en dette? Er det ikke helt like møbler?» spurte jeg.

» Jo, men du sier jo at det er noe galt med ditt, at det lukter vondt. Vår prosedyre ved klager er at vi sender en mann for å vurdere det», sa skeidarselgeren, «så får han komme ut til deg og lukte på dette bordet.»

«Jeg ber om datablad på dette produktet, og dere vil sende  en mann for å lukte? Skal han og jeg krangle om hverandres luktesans vi da? Han kan stå her og lukte på deres skrivebord og alle sponmøblene dere har i butikken! Jeg vil ikke ha en lukteekspert hjem til meg, jeg vil ha et datablad som informerer meg om varen,» sa jeg.

«Det tar tid å ordne, han som kan dette er ikke på jobb. Men vi kan ettersende det. Hva er adressen?» spurte selgeren.

«Ring meg», sa jeg.

Dette er noen år siden. De ringte aldri. Imellomtiden fant jeg et lite skrivebord i heltre, på en brukthandel. Jeg orket ikke gjøre noe mer med datablad og klaging.  Både fordi det er slitsomt, og  fordi jeg følte meg dum. Hva ventet jeg egentlig av billige bruk-og kastmøbler? Jeg vet ikke, men jeg venter vel at de skal være trygge, ihvertfall.

Vi var en tur på Ikea i våres, og der så jeg møbler med samme grove sponkvaliteten som de jeg hadde blitt kjent med tidligere hos Jysk og Skeidar. Jeg spurte ekspeditøren om de kunne skaffe meg datablad med informasjon om hvilket limstoff som var brukt i sponplatene i de møblene. Og han svarte at det kunne de ikke.

Det er sikkert flere aktører enn disse tre jeg har nevnt, som selger billige sponprodukter.  Formaldehyd kan du slå opp på Wikipedia, men les den tyske eller danske teksten. På norsk står det litt  lite. Ellers ser jeg at det er mange helserelaterte artikler på nettet om dette stoffet.

Jeg forstår at de ikke vil gi produktopplysninger som viser at de bruker noe som er ulovlig i Europa, men hvordan de klarer å omgå  EUs strenge forbud mot formaldehyd, vet jeg ikke.

juli 13, 2009 Lagt til av predikeren | Blogroll, Røkestopp/helse, Synsing | 10 kommentarer