per ardua ad astra

Monsen og Friele

Jeg blir litt nostalgisk av denne debatten.

Kim Friele og Nina Karin Monsen er to motpoler i den offentlige debatt.

Kim Friele hører til dem som startet kampen for å få godkjent de homofiles ønsker og krav, og som var med på å gi homofilien et offentlig ansikt. De senere år har hun fått oppleve at hennes sak vinner på alle fronter. Hun har opplevet å gå fra kamp til seier og har nå fellesskapets «store bølge» for sin sak!

Nina Karin Monsen står i den tradisjonen som var, og som  de fleste nå har forlatt. Godt skolert fremfører hun ideer og meninger som var rådende, men som nå er en «utdøende bølge».

Til enhver tid vil de  «som hersker eller er flertallet»,  altså den rådende kultur,  fremstå som dem som har rett.  De argumentene som underbygger deres  syn er «de rådende»,  «de populære  eller lovlige argumentene»,   disse  fremstår fremforalt som «dagsaktuelle og selvsagt riktige».  Mener noen noe annet enn dem, må de argumentere «mot makta».  De som argumenterer «mot makta», har det mer eller mindre vanskelig, alt ettersom. Fra dødsstraff til avvisende skuldertrekk. Dermed er ikke noe sagt om hvem som objektivt sett har rett:   Flertallet,  opposisjonen, diktatoren  eller Gud har «alltid rett», ettersom hvor man er i maktbølgene.
Dette er lett å se «på avstand», men ikke like lett når man er midt i det, deltar selv.
De er født med ca 10 års mellomrom, og deres utdannelse og holdninger har røttene i krigstiden og  50-tallets Norge.  Dengangen var kvinneidealene :

Omsorg, som innebar at moren skulle ha tid og råd til å være hjemme med barna og  å stelle for mannen og kanhende også  foreldre..

Vellykkethet, som innebar et moderne hjem, perfekt utseende, rik nok mann til å gi kone og barn alle nødvendigheter, slik at   mannen  ofte hadde to jobber for å klare å kjøpe alle de tekniske vidunderne som nå , takket være strømmen,ble tilbudt norske husholdninger! Moderne komfyrer, vaskemaskin,  strykehjern, kjøleskap, dypfrysermed, platespiller, lydbånd, filmapparat og mye mer… kvinnen hjemme fikk tidtil overs! Tid til å lese ukeblader, lakke neglene,  gå ut midt på dagen til kun sosialt overskudd, shoppe og gå til frisør, se lekker ut med ferdig middag til mannen og nybakte kaker til kaffen, mens barna gjorde lekser…..

Ikke rart hun måtte frigjøres!
Det er klart at noen kvinner utdannet seg og tenkte karriere!

Men, idealet i folket var denne  vellykketheten som viste seg i hjem, kirke og kjøkken. Skilsmisse var «skandale», abort var ulovlig og ble bare skrvet om på jentedoene, homofili var ulovlig og ble aldri snakket om, arbeid og utdannelse for kvinner var helt vanlig frem til man giftet seg. Da fikk man ansvar for familien.
Kvinnebevegelsen som vokste seg stor i denne tiden, gikk selvsagt ut på å få damene i jobb!
Jeg vokste opp med denne bevegelsen, og jeg har stor respekt for flere av våre foregangskvinner. Det store flertallet av folket ble værende i disse idealene helt til «bølgen for kvinnefrigjøring» var blitt stor nok og slagkraftig nok til å få den «almindelige mening» preget. Denne kampen innebar en strategisk tilrettelegging av ikke bare jobb til alle, men barnehageplasser så mødrene kunne jobbe ,  retten til fri abort, likelønn og likestilling….nedtoning av familiens «enestående» verdier ..mm…og samtidig endret de økonomiske forholdene seg slik at en familie måtte ha to inntekter for å klare seg. Dette bidro til å tvinge «etternølerne» ut i arbeid. Taperne i dette var de single og  aleneforsørgerne..

Hele denne åndskampen ble vakkert håndtert av våre politikere, som holdt sin beskyttelse over alle parter i debatten, mens lover om likestilling og abort ble vedtatt og forbudet mot homofili ble fjernet.  Hele tiden ble alle synspunkter nøye diskutert i de politiske avisene og i NRK   Det var 60 og 70-tallets store omveltninger.

Man var seg bevisst de ulike meningene, og at det var nyttig for alle at de ble debattert! For ingen hadde fasit på disse spørsmålene, den måtte vi lage selv i politiske prosesser.

Friele fikk sin fortjente pris! Nå har Monsen fått sin fortjente pris!

De har begge vært trofaste mot seg selv i debattene! Det å ha og ivareta   mangfold og frihet er en  berikelse for vårt samfunn! Derfor ønsker jeg at prisen opprettholdes.

Tenk, Friele, om datidens mennesker som du sto opp mot, ikke hadde anerkjent din rett til å tale din sak?

Om de hadde «feil» meninger om homofili, så hadde de gode holdninger til demokratiet og de demokratiske rettigheter.   Når et folk deler ut en slik pris som «Fritt Ord», er det fordi folket setter pris på det frie ordet! Dersom bølgen av endringer som du så vellykket har tatt del i krever det «Frie Ord» bort, fordi man ikke tåler at  ens motstandere har samme rett som en selv,  ja, da har vi valgt oss  en grå og trang verden.

Enten man argumenterer mot  menneskets tro,  seksualitet eller politiske meninger, må man gi hverandre samme spilleregler!

april 28, 2009 Lagt til av predikeren | Synsing | 2 kommentarer