per ardua ad astra

Sukker, fosfat og nitrogen lagrer informasjon.

Livet starter, lever en tid i sin spesielle form, formerer seg og dør.

I denne korte sekvensen av eksistens er vi bærere og videreformidlere av informasjonen  om oss selv.  Enten vi er virus, fluer, løvetenner, ørner, laks, slanger eller mennesker bringer vi med oss vår arts kode.  Vårt genmateriale,  vår arts DNA,  finnes i cellekjernen i alle våre celler, og er derfor tilstede i hver lille trevl av oss.

Det er bare  sukker,  fosfat og  nitrogenholdig base (basen er enten Adenin,Tymin, Guanin eller Cytosin, ATGC) som utgjør grunnkoden i DNAet.

Siden Miescher, for snart 150 år siden, isolerte DNAet og kalte det «nuclein» som betyr celle, har genforskningen blomstret og kartlagt kodene til de ulike livsformene.  Moderne vitenskap stiller oss også overfor mulighetene til å endre DNAkoder, og å  eksperimentere med denne nedarvede informasjonen. Kan vi skape nye livsformer? Kan vi endre uheldige sider ved vårt DNA?

DNAet  er vår artsbevarende kode, og vi trenger ikke kjenne til den. Den fungerer uansett!

Senere forskning legger i tillegg vekt på det de tidligere kalte søppel DNAet (Junk-DNA), som er helt opp i 97% av det menneskelige genom, og som ennå  ikke er kartlagt. Vi vet ikke hva dette junkDNAet  er, eller hva det  gjør. Her er mulighetene gigantiske i forhold til de tre fire prosentene som er kartlagt, og utforskningen av det menneskelige genom er faktisk dermed bare i startfasen.

I tillegg til DNAet har vi sentralnervesystemet.

Hos mennesker og virveldyr er  hjernen hovedorganet for nesvesystemet. Noen av de virvelløse dyrene har bare en samling av nerveknuter, ganglier, men flere hvirveldyr har et mer avansert system, hjernen.  Hjernen er ekstremt kompleks!  Menneskehjernen har 10-100 milliarder nerveceller, og hver av dem er koplet videre til 10000 andre. Her er koplingsmulighetene enorme.

I tillegg til DNAkoden, har vi mulighet til , helt eksklusivt, å lagre  alle våre personlige  sanseinntrykk.  Og vi vet at ihvertfall mennesket, har evnen til å bevisst benytte den lagrede informasjonen.  Vi har et potensiale som overgår vår forstand!

Jeg fryder meg over at vi, menneskene, virkelig har hatt «behov for å utvikle» så flott hjerne!

Som en ekte troende materialist vil jeg påstå at alle våre menneskelige uttrykk er kvaliteter ved grunnstoffene og deres kombinasjonsmåter. Når jeg er glad, sint, nysgjerrig, vitebegjærlig og grubler over livet, er dette egenskaper som kan spores til den fantastiske materien. Når jeg vandrer i hukommelsens rare assosiasjonslenker og henter det jeg selv ønsker og gledes over å finne mye mer,  så vet jeg at dette er egenskaper ved materien( min mor).

Det blir latterlig å høre på vestens  materialistiske misjonærer når de strever med å «bevise» at materien ikke har fantastiske egenskaper.   De strever fortsatt med å få Darwin til å passe inn i de vitenskaplige grener,  slik  de dessverre  lot Fisher gjøre  i 1925  da de la grunnen for populasjonsgenitikken. De gjorde dette  ved, ganske enkelt,   å fjerne det som ikke passet. De skapte, i sin iver over å kunne fjerne en mulig gud, en vitenskap som nøyer seg med å være «stesøstrene til Askepot». De «fjerner gjerne både hæl og tå, bare skoen passer».

Dette gir oss en vitenskaplig retning som er mer ivrig etter å «fjerne guds fotspor» enn etter å søke sannhet!    Dette bebreider jeg dem.  For i sin «gudfjerningsagenda»  får de heller ikke materien til å passe.  De definerer alt de ikke forstår som overnaturlig, og bruker energi på å motbevise materiens egenskaper i frykt for den guden de ikke tror på.

Jeg vil le av dem.

De hater den materien de forsker i, og tror like lite på materien som  på gud. I tillegg sniker de sine «avkappede stesøstreføtter» inn i enhver forskningsgren og korruperer på den måten ethvert forskningsmiljø: » Det er ikke så nøye med sannhet, bare darwinistene kan få overta makta». De tror de kan «skape det som er sant» ved makt, også kaller de seg «folkeopplysere»!

Jeg beklager virkelig Darwin. Han var, som hans samtidige kolleger, en arbeidskapasitet med sannhetssøkerens glød. Han ville aldri blitt «darwinist»!

De ekte materialistene,  sovjetkommunismens «ektefødte»  vitenskapsmenn, tar materien på alvor. Der de ikke forstår den, intensiverer de forskningen, fordi de tror at dette uforståelige har sin materialistiske forklaring. Deres agenda er å finne hva som er sannhet. Disse har jeg stor glede av å følge!

Jeg elsker materien(vår mor), og tror at hun har kodet meg og gitt meg av sin uutgrunnelige natur,(natus betyr fødsel). Jeg elsker gud(vår far) og tror at han og moren er ett, slik han sier i skapelsesberetningen:  «la oss gjøre mennesket i vårt bilde. Til mann og kvinne skapte han  det….» Enheten, mennesket, er «mann og kvinne».  Denne flertallsformen er i ordet som her brukes for gud. Gud sier «vi» og «oss» om seg selv.

Derfor tror jeg at de som strever med å fjerne gud, vil også gå glipp av materien. Mens de som vil finne materien, de vil også komme til gudserkjennelse.

Hva er merkelig med at vann har sine former for informasjonsbærende egenskaper?

Både silisium/oksygen  og   sukker/fosfat/nitrogen har sine måter å lagre informasjon på! Altså henholdsvis fjell og biologisk materie.  Blir det «rarere» eller «mer guddommelig» om hydroge/oksygen også har en form for informasjonslagring?

Tidligere om informasjonslagring:

https://predikeren.wordpress.com/2009/03/10/fjell-lagrer-informasjon/

https://predikeren.wordpress.com/2009/03/07/vann-lagrer-informasjon/

mars 21, 2009 - Lagt til av predikeren | Blogroll, Etikk, tro og tanke, natur og dyreliv, Visjon og viten