per ardua ad astra

Det første «jule»tre med «jule»gaver

Det første spor vi har av denne merkelige skikken, å hente en gran inn i huset, står skrevet med kileskrift på gamle hettitiske stentavler, de eldste fra over 2000 årf.kr.

De eldste tavlene forteller om Solguden som forsvinner, den yngste beretningen lar det være kulturens gud, Telepinus, som forsvinner.

Fortellingen gjengies slik:

Telepinus er forarget og har forsvunnet inn i det ukjente.

Alle fryser fordi han er borte. Tilogmed gudene holder på å fryse ihjel.

Gudenes konge sender ut en gud for å lete etter Telepinus. Også ørnen leter etter ham, men forgjeves.

En liten bie treffer Telepinus og stikker ham, da vender Telepinus tilbake til jorden.

Når han kommer tilbake våkner alt som var visnet til liv .

Telepinus ville gi menneskene, deres konge og dronning, liv og kraft for fremtiden.

Han fikk satt frem et eviggrønt tre. På treet ble det hengt et saueskinn fylt med korn, vin, fett og buskap, et langt liv, mange barn , lammets stille breking og hell og lykke.

Så langt gir Carl Grimberg et referat av tavlenes oversettelse.

For den som har tilgang på Grimbergs bøker er dette bind to, s 122/123.

Se på relieffet s 130 også. Teksten til bildet forteller om et hettitisk drikkoffer, og at de høye spisse luene er karakteristiske for hettitisk kunst.

Jeg har sett lenge på dette relieffet, og jeg syns det likner våre nisser. Nettopp disse luene er slik vi strikker nisseluer. Det skulle ikke forundre meg om nissekulturen har like lange røtter som juletreet.

januar 20, 2009 Lagt til av predikeren | Bøker, Blogroll, Etikk, tro og tanke | 3 kommentarer