Det grå lyset
I det grå lyset går nissen tur.
Det er ham katten aldri får tak i.
Han piler som en mus, romsterer som en rotte.
Han går der ute,
jeg ser katten bykse forgjeves etter ham.
Jeg anstrenger øynene,
engang må jeg vel få øye på ham, eller en annen,
en av de underjordiske,
en som ikke rekker ned i bakken før grålyset,
og som blir til stein.
Det er i den magiske timen i det grå lyset det skjer.
Når det lysner
Det grå lyset mellom mørket og soloppgangen myldrer av liv.
Haren har løpt til sin hule og
uglen har allerede funnet sitt «hjemmested».
Fuglesangen starter og så er «alle på».
Reven kommer luntene i fornøyet, leken stil. Man kan nesten se ham nynne på veg til sin faste museplass.
Rådyrene krysser det åpne jordet, tar seg tid, spiser litt og lytter nervøse og glade til morgenbruset.
Elgen står i skogholtet og tygger,
og jeg sitter her og titter på dem gjennom vinduet.
Jeg har satt på kaffen mens jeg følger med på hva som skjer her i verden.
-
Arkiv
- januar 2024 (1)
- april 2021 (1)
- juli 2019 (1)
- juni 2019 (3)
- januar 2019 (1)
- desember 2018 (2)
- mai 2018 (2)
- august 2017 (1)
- oktober 2016 (1)
- april 2016 (1)
- januar 2016 (1)
- desember 2015 (1)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS