per ardua ad astra

Røkeslutt!

Jeg startet røkingen da jeg var 12 år. Jeg ble avhengi med en gang.

Siden har jeg røkt. Kost meg , nytt stimulien, selskapet, trøsten, gleden og roen i røken.

Jeg slutte? Aldri!!

Noe så trivelig slutter man da ikke med!!!

Nå, 46 år etter røkestart, fikk jeg beskjed: Du har fått kols.

Jeg sørget, betvilte diagnosen, ba om skikkelig utredning

og satte meg inn i tilbudene til oss ulykkelige som «må» slutte……………..

(MÅ?? Det er et filosofisk, eksistensielt spørsmål hvorvidt man må…)

forsøkte nicorette inhalator, nikotintyggis, snus og «røkestopp»… fysjom!!!!

Tvangstrøye og umyndiggjøring sto som beste/eneste alternativ.

Jeg var på veg nedover. Lungekapasiteten var halvert.

Det var da jeg tilfeldigvis fikk snakke litt med alveolene mine. De var svært medtatt, men fremdeles i live,

hardt nedkjørt, men fremdeles uten varige endringer og skader.

Dette møtet var avgjørende!

Jeg gikk sporenstreks til hypnotisør, fikk lagt inn «jeg vil ikke røke» i min sjels underliggende lag,

med denne sterke oppbakking og en hard beslutning om å ikke plage mitt legeme med nikotin

la jeg røken vekk.

Jeg fortalte mine alveoler at de var årsaken til min beslutning

og de svarte meg med en frydefull bølge av glede.

Nå fryder jeg meg nok til å tåle røkesug, slemme abstinenser, savnet av kosevanene i alle livets små gjøremål

og

nå øver jeg meg på å tenke:»jeg røker ikke!»

PS

Nysgjerrig på alveolene?

Det er de mange, pene, små, rosa blærene i lungene, det er dem som blir ødelagt, harde, forstenet og døde ved langtfremskreden kols….

Joda, man kan få kontakt med dem!

Vitenskapens veier er mange og livet er uransakelig…

Kvantemedisin, frekvensbehandling , sjelens rop og indre øre…….

Kan sikkert forklare det som skjedde ,bedre . Nøyere.. om man ønsker det…

april 20, 2008 Lagt til av predikeren | Røkestopp/helse | Legg igjen en kommentar